bomber, vb. intr. 01 [devenir convexe] : gonfl(e, é) ; bonb(e, é) ; bob(e, é) ◊ Le fond de l'assiette en tôle a bombé. Lo* fon lo* zassiète en tol la-gonflé / la-bonbé/ la-bobé.
bomber, vb. intr. 02 [(fam.) – aller très vite] : pèze-à-plate ; fons(e, é) ; karbür(e, é) ; done lo* grin ◊ Il a dû bomber pour prendre son travail à temps. Li té oblijé pèze-à-plate po arive son travaïy à l'hër.